NanoMARs medgrunnlegger, marinbiolog og vannrensingsforsker ved Universitetet i Bergen, er gått bort. Behnood Sjåstad Fathi om ti år ved siden av ham.
Det er med dyp sorg vi meddeler at professor Thorolf Magnesen, medgrunnlegger av NanoMAR, er gått bort.
I nesten ti år hadde jeg gleden av å arbeide tett med ham — prøve ut ideer, utvikle teknologi, løse problemer og tenke ut nye måter å verne og forbedre livet i havet på. Sammen bygde vi dette selskapet opp fra bunnen.
Det som følger er ikke en pressemelding fra selskapet. Det er det jeg har lyst til å si om ham.
Thorolf var professor ved Universitetet i Bergen, og forskerkarrieren hans gikk med til vannrensing. Det arbeidet er grunnen dette selskapet står på: hva som skjer i grenseflaten mellom gass og væske under 200 nanometer, hvorfor slike bobler ikke slår seg sammen, og hvorfor en ladet grenseflate som følger vannet oppfører seg så helt annerledes enn en boble som stiger gjennom det.
Rollen hans her var den vitenskapelige. Han gikk gjennom det vi påsto, og han trakk grensen mellom det forskningen faktisk bærer og det som bare ville ha hørtes bra ut. Alle som har arbeidet i denne bransjen vet hvor sjelden det er, og hvor mye mer stillferdig et selskap blir når noen tør å si at et tall ikke er klart.
Han var en fremragende forsker. Det som gjorde ham enestående, var ydmykheten.
I nesten ti år arbeidet vi tett sammen — prøvde ut ideer, utviklet teknologi, løste problemer og tenkte ut nye måter å verne og forbedre livet i havet på ved hjelp av nanobobler. Vi grunnla NanoMAR i Bergen og bygde det opp fra bunnen av til noe vi er dypt stolte av.
Han viet livet sitt til marinbiologi, til nyskaping og til havets helse. Å arbeide ved siden av ham var ikke bare en ære; hver dag var en lærdom i vitenskap, utholdenhet, nysgjerrighet og medmenneskelighet.
Selv de dagene han hadde sterke smerter, ringte han likevel for å snakke gjennom en idé til forbedring av anleggene våre.
Drømmen hans var Oslofjorden. Derfor var arbeidet fra første dag rettet mot en skala som betyr noe for en hel vannmasse, ikke bare for ett kar — og derfor peker så mye av det NanoMAR bygger mot de største anleggene framfor de enkleste.
NanoMAR hadde ikke vært det selskapet det er i dag uten kunnskapen hans, innsatsen hans og troen hans på det vi kunne bygge sammen. Bidraget hans blir værende i hjertet av dette selskapet og i all teknologi vi utvikler videre. Jeg vil gjerne tro at noe av ham følger med i hver eneste boble vi lager.
Jeg har mistet en medgrunnlegger, en mentor, en kollega og en venn. Tankene våre går til familien hans og til alle som var glad i ham.
Hvil i fred, professor. Arbeidet ditt og arven etter deg lever videre.
